Jævla lykke!

De fleste av oss er vel på en evig jakt etter lykken, i hvert fall skal jeg innrømme at jeg er det. Jeg er en hund etter lykke!

I min søken har jeg etter hvert snakket med ganske mange mennesker om lykke og hvordan man får det. Lenge trodde jeg det var snakk om å nå et slags nirvana. En slags høyere enhet.

Så får jeg plutselig hint om at jeg har for høye krav til mitt liv. At jeg var for streng med meg selv. At jeg vil bli lykkeligere hvis jeg aksepterer mer av livet jeg allerede lever. Hva slags tøyselykke skal det liksom være? En lykke hvor ikke alt er perfekt og hvor alle har det bra hele tiden?

Men det er kanskje jeg som har misforstått – igjen?