Nå begynner det å swinge her…

Der peip det igjen. Endelig – nå begynner det å svinge igjen.

Etter at jeg ble singel har det vært lite flørting på SMS. Lite er kanskje et understatement. Dødt er kanskje mer treffende.

Men nå er ting i gjære her. Det startet her forrige uke. Mobilen hadde vært helt stille en god stund. Vi snakker uker. Jeg tok den opp innimellom bare for å se om den pustet. Det lyste i den, men ingenting skjedde. Jeg telte på knappene om jeg skulle forsøke livreddende førstehjelp eller stoppe dens lidelser med et velrettet nakkeskudd.

Men så plutselig skjedde det. Mens jeg sto der uforberedt, med ryggen til og var opptatt med noe annet, peip plutselig telefonen. Jeg ble først litt engstelig, tenkte at det sikkert var noe trist. En fjern slektning som var død, eksen som gledesstrålende ville fortelle at hun nettopp hadde hatt den beste sexen noensinne, eller en svoger som hadde vunnet i Lotto. Men så mannet jeg meg opp og sjekket. Det viste seg at jeg hadde glemt at jeg hadde levert inn yngstemanns mobil til reparasjon og nå var den klar til henting.  Jeg leste meldingen flere ganger og syntes det var en litt flørtende tone der. Jeg er ganske god til å lese mellom linjene, men bestemte meg for å være litt kostbar og lot være å svare tilbake. Det var nok ikke noe sjakktrekk – siden har jeg ikke hørt fra henne.

Etter noen dagers stillhet skjønte jeg at det toget nok var gått – og gledet meg over at i hvert fall min sønn begynte å sende meg elskelige meldinger igjen, som: “Hvor er du nå”, “Kan vi spise på Maccern”, “Please! “, “Teiting”, osv. Men lite flørting. Heldigvis. Man skal være bra syk for å flørte med sin egen sønn!

Men i helgen bød sjansen seg på nytt. Vi svingte en tur innom vårt søte naboland, og der bor som kjent mange søte kvinner. Jeg rødmer enda ved tanken på Malin, storesøsteren til Pelle på Saltkråkan. På vei inn i Sverige tikket det inn melding om Roaming fra S Telia. En nyttig oversikt over priser på telefon- og SMS-bruk i Sverige. Hint, hint tenker jeg – rødmer nok en gang når jeg tar meg i å tenke på SMS-sex med Malin. Men forter meg å svare på SMS-en. Skal i hvert fall ikke gå i kostbarhetsfellen denne gangen. Og jippi – minutter etter piper det igjen. Samme melding fra S Telia – flørtejenta! Jeg lot det være med det, tenkte det var lurt å ikke dra den for langt.

I dag peip det igjen. Jeg har lært trikset nå. Det var fra veterinæren. Bikkja var klar til å bli hentet. 2758 kr kostet det. Men det var verdt hver krone. Synes jenta i resepsjonen smilte litt skjelmsk når jeg kom. Og jeg er overbevist om at hennes “Ha det fint” ble sagt med litt ekstra klang i stemmen. Men jeg svarer ikke på SMS-en før i morgen. Hun skal ikke føle seg for sikker på hvor hun har meg.

Deilige liv! Thank God for SMS…